Svalbard 2010

Jeg var heldig og fikk en Svalbard tur i bursdagspresang av konen min, da jeg fylte 40 år.

Hun vet at jeg elsker å være ute i naturen og liker å oppleve nye ting.

Så da vi dro til Svalbard, som jeg hadde hørt og lest så mye flott om, var det med store forventninger.

Den flotteste tiden for å dra ut på snøskuter safari, skiturer, med hundespann og lignende er fra april og utover. Da begynner dagene å bli lyse og det er ikke mange timene det er mørkt, og om ikke lenge blir det midnattsol.

Svalbard er på en måte nesten en arktisk ørken, det er egentlig veldig lite nedbør som kommer der.
 Men den snøen som er der sammen med det spesielle lyset gjør at det blir et fantastisk flott skue.
 Og når vi legger til at de fastboende er svært hyggelige og imøtekommende, blir det en flott atmosfære.

Jeg vil anbefale alle, minst en gang i livet til å legge turen til Svalbard.

 Vi er heldige i Norge som har slik flott natur som er så lett tilgjengelig.

 Her er nederste delen på hovedgaten i Longyearbyen. Det er minus 20, men det kjennes ikke så kaldt ut, da det er ganske tørr luft.                                                                                                                           

              Dette er nok et av de mest vanlige og spesielle bildene som blir tatt på Svalbard 
              Det blir ganske spesielt og uvant å være på vakt etter isbjørn hele tiden.

    Når man beveger seg utover i fra sentrumskjernen i Longyearbyen skal man ha med seg våpen.

Det er en gammel tradisjon, helt tilbake fra gruvedriften, at hvis man skal inn et sted når man er på Svalbard skal man ta av seg skoene,enten det er i en butikk eller på hotell og gjerne ha med et par tøfler eller innesko. En veldig grei ordning, for å hindre å få skitt inne.

Å sele opp hunder og gjøre klar et hundespann, var en kjekk jobb for de som er glad i hunder. Men det kjekkeste var likevel å kjøre utover endeløse vidder i nydelig vær å kjenne den utrolige kraften og viljen til disse trekkhundene.

Dette er en del av en stor isbre. Lyset og fargene i breen er helt fantastiske, men dessverre vanskelig å gjengi her med dette bildet. Det skinte i turkis blått i hele breen. 
Det som gjorde det ekstra spennende er at det ofte kan ligge isbjørn bak disse isblokkene eller i sprekkene til breen. For å komme til denne breen kjørte vi i ca 4 til 5 timer med snøskuter.

Å kjøre snøskuter er kjempegøyt, men krevende. Det er heller ikke kaldt selv om man fyker ganske  raskt time etter time i minusgrader. Hemmeligheten er å kle seg godt fra innerst til ytterst med ull, fleece og skallplagg.

Underveis på snøskuterturen vår som varte i ca 11 timer med guide, så vi fantastisk natur og mange forskjellige isformasjoner. dette er nok et flott fossefall om sommeren, men den er ikke så verst om vinteren heller.                                                        

Dette bildet er tatt inne i fossen, bak selve fossefalllet og mot lyset. Det gir noen helt utrolige farger i det lille lyset som slipper inn.

Dette var dessverre den eneste isbjørnen vi fikk se under oppholdet, (Det er den til høyre).
Det er ikke uvanlig å se isbjørn når man kjører ute på fjordisen. Der jakter de på sel, som kommer opp med jevne mellomrom i pustehullene de har på isen. Da ligger isbjørnene ofte på lur og de er lynraske.