Svalbard 2010

Jeg var heldig og fikk en Svalbard tur i bursdagspresang av konen min, da jeg fylte 40 år.

Hun vet at jeg elsker å være ute i naturen og liker å oppleve nye ting.

Så da vi dro til Svalbard, som jeg hadde hørt og lest så mye flott om, var det med store forventninger.

Den flotteste tiden for å dra ut på snøskuter safari, skiturer, med hundespann og lignende er fra april og utover. Da begynner dagene å bli lyse og det er ikke mange timene det er mørkt, og om ikke lenge blir det midnattsol.

Svalbard er på en måte nesten en arktisk ørken, det er egentlig veldig lite nedbør som kommer der.
 Men den snøen som er der sammen med det spesielle lyset gjør at det blir et fantastisk flott skue.
 Og når vi legger til at de fastboende er svært hyggelige og imøtekommende, blir det en flott atmosfære.

Jeg vil anbefale alle, minst en gang i livet til å legge turen til Svalbard.

 Vi er heldige i Norge som har slik flott natur som er så lett tilgjengelig.

 Her er nederste delen på hovedgaten i Longyearbyen. Det er minus 20, men det kjennes ikke så kaldt ut, da det er ganske tørr luft.                                                                                                                           

              Dette er nok et av de mest vanlige og spesielle bildene som blir tatt på Svalbard 
              Det blir ganske spesielt og uvant å være på vakt etter isbjørn hele tiden.

    Når man beveger seg utover i fra sentrumskjernen i Longyearbyen skal man ha med seg våpen.

Det er en gammel tradisjon, helt tilbake fra gruvedriften, at hvis man skal inn et sted når man er på Svalbard skal man ta av seg skoene,enten det er i en butikk eller på hotell og gjerne ha med et par tøfler eller innesko. En veldig grei ordning, for å hindre å få skitt inne.

Å sele opp hunder og gjøre klar et hundespann, var en kjekk jobb for de som er glad i hunder. Men det kjekkeste var likevel å kjøre utover endeløse vidder i nydelig vær å kjenne den utrolige kraften og viljen til disse trekkhundene.

Dette er en del av en stor isbre. Lyset og fargene i breen er helt fantastiske, men dessverre vanskelig å gjengi her med dette bildet. Det skinte i turkis blått i hele breen. 
Det som gjorde det ekstra spennende er at det ofte kan ligge isbjørn bak disse isblokkene eller i sprekkene til breen. For å komme til denne breen kjørte vi i ca 4 til 5 timer med snøskuter.

Å kjøre snøskuter er kjempegøyt, men krevende. Det er heller ikke kaldt selv om man fyker ganske  raskt time etter time i minusgrader. Hemmeligheten er å kle seg godt fra innerst til ytterst med ull, fleece og skallplagg.

Underveis på snøskuterturen vår som varte i ca 11 timer med guide, så vi fantastisk natur og mange forskjellige isformasjoner. dette er nok et flott fossefall om sommeren, men den er ikke så verst om vinteren heller.                                                        

Dette bildet er tatt inne i fossen, bak selve fossefalllet og mot lyset. Det gir noen helt utrolige farger i det lille lyset som slipper inn.

Dette var dessverre den eneste isbjørnen vi fikk se under oppholdet, (Det er den til høyre).
Det er ikke uvanlig å se isbjørn når man kjører ute på fjordisen. Der jakter de på sel, som kommer opp med jevne mellomrom i pustehullene de har på isen. Da ligger isbjørnene ofte på lur og de er lynraske.

Canada 2010 padleekspedisjon på Thelon river

Sommeren 2010 var turkompisen min, Bjørn Tore Eriksen og jeg på en seks uker lang padleekspedisjon i  Canada.

Vi padlet elven Thelon (100 mil) gjennom fantastisk natur.

Dette er et landskap med permafrost, og de få månedene i året det ikke er snø og is, er det et yrende
dyreliv som skal gå sin gang.

Dette er et område som fremdeles kan by på urørt natur og et eventyr for de som er glad i være lenge på tur, der man kan padle i ukesvis uten å se noe annet enn ville dyr på nært hold.

Det å være så lenge på tur gjør noe med en. Man får etterhvert en helt annen ro over seg og man begynner etterhvert å leve i ett med naturen og det den har å by på.

                 
                    Vår første camp, en fantastisk flott teltplass, med bitevillige laketrouts

Vi baserte stort sett maten vår på selvfanget fisk, som vi stekte, røykte, kokte og krydret godt.
Ris, havregrøt og Real turmat var også med i kostholdet.

                         Bjørn Tore tok den største fisken, med en Laketrout på 6.5 kg.

Jeg fikk en Laketrout på 6.3 kg. Der fisken bet, var det aldtri nødvendig å fiske noe særlig lengre enn ca 10 minutter, før vi hadde rikelig med fisk til lunch, middag eller kvelds.

For første gang har vi drevet "catch and release" fiske.
For det var en utrolig opplevelse å kjenne spreke canadiske ørreter hugge til sluken, for det meste mellom 2 og 5 kilo.

                               Vi brukte Bergans sin Fjellbu 3 - 4 manns telt i Dermizax.

                             Bergans sin Ally 16`5 DR var helt rå i de strykene vi forserte.



Dyrelivet på den Canadiske tundraen er helt enormt, på noen få måneder skal unger fødes opp og styrkes før den tøffe vinteren igjen er i anmarsj.

Dyrene er ikke vant til mennesker og har ikke den naturlige skyheten til oss, slik som vi opplever i Norge.

Dette gjør at man kommer svært nært innpå ville dyr som Moskus, Caribou, ulv, fjellrev, jerv, elg, og utallige forskjellige typer fugler.

Denne karen lå og slappet av helt nede ved strandkanten. Vi padlet like mot han for å ta noen gode bilder, (ca 4 m fra). Da ble han litt irritert og vi trakk oss litt tilbake.

 Denne elgen traff vi på midt ute i elven på et svært grunt område, enkelte steder var det såvidt vi  kunne padle. Dette varte noen kilometer.

         Bald eagle eller hvithode ørn, så vi flere steder langs elven. En enorm stor og flott ørn.

 Vi observerte en god del rovfugl, her en vandrefalk som, hadde reiret sitt på bakken her i dette flate landskapet.

 En Caribou som hang litt etter de store flokkene som allerede hadde passert noen dager før vi passerte her med kanoen. Denne ble nok muligens ulvemat, da vi så mye ulvespor i område.

Denne ulven var vi bare 10 meter unna, før den fant ut at den skulle trekke seg unna. En fantastisk flott opplevelse å se et slikt flott rovdyr så nærmt.

Det ga en helt spesiell vilmarksfølelse de nettene vi våknet opp til ulveul like i nærheten av teltet vårt.

 Grizzly bjørn var desverre det eneste rovdyret vi ikke så. Men vi fant ferske spor flere steder langs stranden, så vi har nok padlet like forbi.

Her har bamse gått på tærene i sanden, det er bare fremre del av foten vi ser.

 Blodsugere i form av mygg og fluer som bet deg til blods var også en del av turen. I perioder kunne
særlig fluene være veldig plagsomme, men de er til å leve med, så lenge man er innstilt på det.

Her er det sokkene mine som henger til tørk, som får ungjelde

 Her er det Bjørn Tore som prøver å holde blodsugerene unna, mens han barberer seg.

Legg merke til myggen som flyr rundt ham og  de som sitter på hodet hans.